meny Se også Tips og vink
Båten er en Hallberg Rassy 39 fra 1996 designet at Germán Frers. Den er en typisk langtursbåt som har en behagelig innredning for havseilas og ikke minst masse stuerom. Ingen svakheter? Vi har aldri til nå utsatt en overfart pga feil på båten. Det er 58.000 nm siden vi forlot Norge (2012), og det er klart at noe utstyr vil feile. Det gjelder imidlertid i liten grad det originale utstyret i båten, og det gjelder typiske slitedeler.Vi tror vi i stor grad kan takke gjennomtenkte løsninger for det. Se forøvrig vår detaljerte rapport under. Klikk på bildene og se dem i større format. |
|
Utstyret vi har om bord er anskaffet med sikkerhet som prioritet nr. 1. Vi er litt sjokkert over hvor mye det er blitt. Vi legger også med link til en som synes å ha prøvd det meste og som har mange gode råd: Reginasailing |
|
meny
Ups and Downs - på topp og på bunn | |
En personlig rating av utstyr og leverandører. Hvem er det som gjør livet surt for langturseilerene? Hvem er det som øker seil- og cruising gleden?
Down:
| Situasjonen er litt spesiell når man seiler. Nærmeste butikk kan være 2000 sjømil unna og du finner ikke noen installatør som kan gjøre jobben for deg. Enkelte leverandører bør rett og slett unngås. Up:
|
meny
Hvorfor går båter tapt på havet? | Kommentarer: |
Det er ikke så mange "cruising" båter som går tapt, men noen er det. Norske seilblader og mange seilere er opptatt av containere og synser generelt om gode og dårlig langtursbåter. Vi har prøvd å få frem litt reell statistikk, og vi har snakket med andre langturseilere. Reell statistikk var ikke så enkel å frembringe. Man skulle tro at forsikringsselkapene er interessert, men Pantaneus svarer ikke på våre forespørsler og vårt eget forsikringsselskap Admiral (UK) hevder at de ikke aner hvorfor båter går tapt(!). Vi har etter hvet skaffet oss en viss oversikt ved å gå gjennom de tilfellene som vi og andre seilere kjenner til samt en viss skanning av seilbladene. Dette er tilfeller etter år 2000. "Statistikken" som fremkommer stemmer stort sett godt over ens med synspunktene til de seilerne som vi snakker med, seilere med mer enn 20000nm mil bak seg. Hva er den hyppigste årsaken til at båter går tapt på havet? Her er vår oversikt frem til 2010 (senere tilfeller synes å bekrefte trenden - NB dette må ikke forveksles med seriøs statistikk:
Andre seilere synes også opptatt av svikt i pakkboks og lagre for propellaksel samt kast i propellaksel, delvis forårsåket av drivgods og hval . Været tar som regel ikke mange båter, men merk at "the Queens Birthday Storm" nordøst for New Zealand tok syv "cruising båter" i 1994(?). Tre liv gikk da tapt. Dette er ikke de eneste tilfellene i dette området. |
Etter å ha seilt minimum halve jorden rundt var det ingen som var opptatt av containere. Seilerne her er kjent med den norske båten som gikk ned i Karibia, men tror at det var et ganske sært tilfelle. Dette kan muligens også ha sammenheng med at det er lite kommersiell trafikk i de områdene seilbåtene benytter. Vår egne erfaring er at det er mange ganger flere kollisjoner med hval enn med containere. Ad. 2: Hvorfor er det så lite oppmerksomhet omkring rorkonstruksjonene i dagens seilblader? Skal du på langtur bør løsningen helst tåle en støyt. Ad. 4: Norske båteiere tar etter mitt syn alt for lett på dette spørsmålet. Heldigvis fører tap av rigg som regel ikke til tap av båt. Ad. 6: Alle vi kjenner her er meget opptatt av været, men de fleste tror ikke dette er en hyppig årsak til at båter går tapt. De fleste mener at været tar knekken på besetningen før det tar knekken på båten. Om noe ryker så er det som regel rigg eller riggbeslag som går. Personlig tror jeg nok dette har sammenheng med at langturseilere er flinke til å unngå virkelig dårlig vær. Vi vet at båter går tapt bl.a. rundt New Zealand pga været. Ingen har nevnt dårlig stabilitet som en hyppig årsak. Som skipsutdannet synes jeg dette er overraskende, men personlig vet jeg bare om to kjølbåter som faktisk gikk tapt pga dårlig stabiltet (begge i forrykende vær) og ikke mer enn en cruising katamaran. Dette er overraskende når man ser hvordan enkelt båter er lastet og rigget til med ekstrautstyr over dekk. Heller ikke brann eller lynnedslag blir nevnt i første omgång. De vi møter er ganske opptatt av brannfare så derved unngås det antagelig. Lynnedslag står heller ikke sentralt selv om vi vet det skjer. Som regel er det ikke et direkte treff, så det er det elektroniske utstyret heller enn båten som får unngjelde. |
meny
Utstyr som krever spesiell oppmerksomhet: | Kommentarer: |
En uformell liste over hvilket utstyr som skaffer mest problemer. Dette må ikke forveksles med statistikk. Det er kun en reflesksjon av de klager vi hører på nettet fra et 50 talls andre båter og underbygges av samtaler med verksteder i Whangarei (cruising hovedstaden) på New Zealand.
Forøvrig kan alt gå istykker og gjør det fra tid til annen, men de aller fleste unngår de virkelig alvorlige sammenbruddene som potensielt kan sette båt og mannskap i fare. Utstyr med mye elektonikk er selvfølgelig utsatt. PC'er, foto- og videoutstyr ol har kortere levetid enn normalt. |
Listen er ikke personlig siden vi har sluppet fri fra alt bortsett fra et tidlig problem med kjøleskapet.
|
meny
Problemer med utstyret i Necessity. En statusrapport etter 8 år og 58000 nm (båten har seilt mer siden 96): | Kommentarer: |
Det følgende har skjedd: Oppdatert 06/07/13:
|
Varmeveksler og gummislanger: Bryterene ombord har sviktet, riktignok etter lang tid (melonen var helt i orden). Vi har praktisk talt ikke hatt akutte problemer, og veldig få problemer overhode. Det er ganske ekstraordinært. Når det er sagt kreves det nå noe mer forebyggende utskiftninger. At det har gått så bra må delvis tilskrives flaks, noe til nøye overfåkning og en god del må tilskrives det faktum at Hallbarg Rassy har gjort en god jobb med sine installasjoner, eks:
Når det er sagt har vi selvsagt måtte avskrive og erstatte noe utstyr. Noe vedlikehold blir det selvsagt også. Aqua4gen slepegenerator: I KISS'en ble lagrene etter hvert så dårlige at de måtte byttes. Dette er normalt ikke vanskelig og er forutsatt når man kjøper enheten. Å skifte lagrene forutsetter imidlertid at propellen lar seg demontere. Desverre hadde vi glemt å benytte "silicone sealant"mellom propellaksen (syrefast) og propell hub (aluminium). Dette er forutsatt i monteringsanvisningen. Det er ekstra synd siden vi hadde benyttet dette middelet som forskrevet andre steder. Vi prøvde det meste for å få enheten demontert inklusive profesjonell hjelp. Til slutt ble andre vitale deler ødelagt.
|
meny
Litteratur: | Bakgrunn og erfaringer: |
Bøker og litteratur kan være avgjørende for vedlikehold av båten. Det følgende er noe av det vi tror er det viktigste:
|
Dette avsnittet dekker ikke det man trenger av tabeller og kart for navigasjon! Boatowner's Mechanical and Electrical Manual er en nødvendighet! Denne dekker nesten alt utstyr som vi har ombord og gir meget gode retningslinjer for reparasjon og særlig preventivt vedlikehold. Denne har vi mye glede av. Communications at Sea: Svært nyttig sammenfatning særlig hvis man har SSB ombord. Bruk Internet for å finne manualer som ofter er bedre enn de som kommer med utstyret. Her finnes også mange tips og vink. |
meny
Oppdatert 03/10: Kommunikasjonsutstyr og sikkerhet: | |
Vårt kommunikasjonsutstyr har i stor grad overlappende funksjonalitet. Det siste tilskuddet er e-mail via Iridium. Dette gjorde vi fordi området mellom Japan og Alaska er dårlig dekket med SSB/Sailmail.
Vi har nå lagt ved skritt for skritt uppskrifter for installasjon av Sailmail og av Pactor Modem:
|
Kortbølgeutstyret blir stadig viktigere jo lengre bort fra sivilisasjonen vi er. Utstyret er viktig for "sosial" kontakt med andre båter, men har bevist sin verdi også sikkerhetsmessig. Det har i vært et antall aksjoner i Stillehavet i 2006 med legeråd og evakuering, hvorav vi selv var med på den ene. Uten SSB vet vi ikke hvordan det hadde gått. SSB blir også en stor kilde for praktiske opplysninger og værmeldinger. Det finnes mange etablerte "nett" hvor båter i samme havområde og til avtalt tid kan "chatte", gjøre avtaler, formidle advarsler osv. Vår ICOM 718 fungerer godt, og vi har mye glede av den. Generelt er SSB viktigere i Stillehavet enn i Atlantern. Vi benytter kortbølgen sammen med Pactor modemet for å laste ned grib filer (værmeldinger) som så benyttes sammen med MaxSea eller Fugawi kartprogrammer. Dette fungerer stort sett bra, men enkelt steder har både Sailmail og Winlinkfor dårlig dekning av stasjoner (noen steder i Stillehavet og stort sett hele Søramerika.. Pga begrensningene har vi også e-mail og derved værmeldinger via Iridium telefonen. Mange benytter Mailasail eller andre og fremstiller det som om dette er nødvendig. Sannheten er imidlertid at Iridium (antagelig også Inmarsat telefoner) fungerer ypperlig sammen med Airmail for Sailmail eller Winlink (se kommentarer). Det er i prinsippet en gratis løsning. Også værfaks får vi via SSB og Pactor modem. I utsatte havområder gir kombinasjonen av værfaks og GRIB filer en meget god innsikt i situasjonen. Værfaks får vi enten direkte via SSB og Pactor modem, eller vi e-mail på Iridium. Navtex'en var nyttig i Europa og brukbar i Karibia. Siden har den vært avslått. Den bruker nesten ikke strøm, står alltid på der den virker, og værmeldingene bare tikker inn på engelsk. Spanjoler og Portugisere er av og til litt sent ute med meldingene, men allikevel.... Inmarsat C var det viktigste utstyret innen nødkommunikasjon. Det er greit å vite at en nødmelding når frem øyeblikkelig nesten uansett hvor du er. I dag er det imidlertid så mange alternativer at vi i praksis ikke trenger denne løsningern (Iridium, Spot, epirb) Man får også værmeldinger og navigasjonvarsler fortløpende på en Inmarsat C installasjon, dog ikke i Nordsjøen. I Stillehavet er meldingene på Sat C lite egnet for seilere. Valg av værleverandører virker i det hele tatt litt merkelig. Hvorfor ikke Meteo France i fransk Polynesia?? |
meny
Navigasjon og vakthold: | |
|
Radaren benytter vi ikke ofte, men den kan være avgjørende når sikten blir dårlig. Det blir den skjelden i tropene, men her benyttes den for å oppdage regnbyger om natten. Disse kan inneholde mye vind (squalls). I Norsjøen var den selve redningen og hele veien ned til Madeira kan den være god å ha. Langs kysten av Portugal ble den benyttet mye. Likeså under overfarten fra Japan til (og i) Alaska. I tropene er det skjelden tåke, men vi har benyttet radaren for å plotte andre båter og når vi har kommet til land om natten. Det siste for å sjekke at våre kart stemmer nogenlunde mht posisjon for øyene. På Tonga var radaren uvurderlig for å finne veien i et fjordlandskap i et forrykende tropisk regnvær. I Falmout har vi anskaffet en Sea-Me aktiv radarreflektor. Når en annen radar sender et signal vil Sea-Me sende et forsterket ekko tilbake til den andre båten. Vi synes omtrent som et lite tankskip noe som vi har fått bekreftet av skip vi har møtt. AIS-B virker etter forutsetningen og viser posisjon og vektor for alle skip over 300 tonn. Også hvor nær vi vil komme skipene, og når, dersom kurs og fart opprettholdes vises. Vindror er meget bra for langturseilere. Uten "fuss" holder den kursen under de fleste forhold. Pålitelig, stillegående og bruker ikke strøm. Vi har prøvde den med spinnaker på nær platt lens og det virker (!). På kryss i skvalpesjø - no problem. Dessuten har vi et nødror. Også LCD lanternen kan varmt anbefales. Vår er amerikansk og godkjent av US Coastguard. Strømforbuket er så lavt at det ikke er noe å tenke på. Lupolight er sikkert et godt alternativ. Vi har etter hvert anskaffet en Steiner Commander kikkert. Den er dyr, men er svært bra under vanskelig forhold. Vi har også en "Watch Commander". Dette er en meget avansert timer som er beregnet på å holde vakthavende våken. Etter en innstillbar periode på maks. 30 min. ringer den som en "timer". Om du ikke kvitterer i løpet av 1 min. går alarmen. Da er det ikke bare den som har vakt som våkner (110db). |
meny Annet sikkerhetsutstyr: | |
|
Et av våre største mareritt er om en som er alene på vakt om natten skulle falle overvord (ja da - vi skal alltid benytte sele, men allikevel). Av den grunn har vakthavende på seg en vanntett VHF slik at han eller hun kan kalle opp båten og gi anvisninger om posisjon i forhold til båten. Sammen med strob lys på armen gir dette ekstra sikkerhet. Vi ønsker oss også en nøytralgass brannslukker med automatisk utløser i motorrom. Dette selv om vi rengjør motorrommet etter hver kjøring av betydning - det er aldri oljerester der.
|
meny
Motor: | |
Erfaringer: Vi har ikke hatt problemer med diesel, men det har uventet mange. Disse tror ofte at de har kjøpt dårlig diesel, men det merkelige er at vi har kjøpt på de samme stedene uten problem. Vi vet også at mange har fått vann i sin diesel. Vi tror (i noen tilfeller vet vi) at den viktigste årsaken er dårlige luftesystemer for dieseltanken. Bl.a. noen Beneteau modeller har luftingen på den inverterte hekken. En sjø opp hekken trykker uvegerlig vann inn. Vann pluss diesel = dieseldyr. |
Så langt har motoren vært svært snill. Vi motrer imidlertid ikke så mye. Noen mener at dieseldyr filteret er mest overtro. Vi har ingen formening og innser at det nok ikke vil ta unna for store mengder. Bahia filteret fjerner vann og forurensninger og er en nødvendighet på denne type langtur. Vår vakumpumpe har kommet til anvendelse også på andre båter for å tømme dieseltanker som er infisert med dieseldyr.
|
meny
Strøm / ladning: | |
Generelt om strømsparing: Et populært tema blandt langtidsseilere. Her vil det kommer mer opplysninger etter hvert. En måte å spare strøm på er å benytte lysdioder. De første godkjente lanternene er kommet på markedet. Selv har vi anskeffet en tricolor fra OGM som er godkjent av den amerikanske kystvakten. Den trekker 6W og har også innebygget ankerlys med automatikk. Dette er vi svært fornøyd med. Andre har anskaffet Lupolight (dansk) som sikert er like bra. Isolasjonen i kjøleskapet er blitt litt forbedret i Australia. HR er (var?) ikke gode nok på kjøleskap. Datamaskiner bruker mye strøm på mange båter. Vi har tatt to grep som reduserer dette, ett dristig og meget effektivt, ett litt forsiktig som fortsatt gir en god besparelse. Besparelsen reflekterer at leverandørene i virkeligheten har 0 fokus på strømforbruk så lenge maskinene er tilkoblet nettet. De fleste av dagens "biladaptere" synes pt å bestå av en inverter og en adaptor i ett med tilsvarende lite besparelse (hvis noen vet om gode løsninger så si fra): Dristig: Forsiktig: Generelt gjelder det selvfølgelig at redusert "brightness" på skjermen reduserer forbruket. : Litt om lading
|
Strømforsyning vet vi av erfaring er et vanskelig punkt: Vi orket tilslutt ikke mer av støy og vibrasjoner fra AirX'en og kjøpte en KISS vindgenerator. Den lages på Trinidad for langturseilere og gir mye strøm i lite vind. Den er nesten lydløs og lader veldig bra! Den er bra, men merk: Den har ikke regulator. Dette kan man leve med når man er i nærheten, men den egner seg ikke for uovervåket drift. Etter drøyt to år gikk også KISS'en i stå (se avsnitt statusrapport etter 3 år). Air-Breeze Til tross for problemene må vi anbefale en god vindgenerator. Jeg har sett påstander om at disse er på vei ut, men det stemmer definitivt ikke der vi seiler. Nesten alle båter uten dieselgenerator har en. De gir svært mye strøm når man ligger oppankret i passaten, og det gjør man mye av tiden! Også under seiling har den gitt mer enn forventet, kanskje fordi været ikke har vært så stabilt. Det har vært mye seiling med vinden tvers eller forenom tvers. Aqua4gen ref. slepegeneratoren leverte det den skulle intill den sviktet. Kvaliteten var tydeligvis ikke tilstrekkelig. Så langt har heller ikke service holdt mål. Batman gir akkurat den overvåkning vi har behov for. Solcellepanelene gir 80+60+60W har gitt et ok tilskudd om dagen, men virker kun 8-10 timer pr. dag. Skygge selv om det bare en på en liten del av panelet gjør at spenningen faller relativt mye. Dette er vanskelig å unngå på en seilbåt. De gir allikevel et bra tillskudd. Konklusjon så langt: Vi har valgt et opplegg med alle komponentene; vind, slep og sol. Vi er fornøyd med det og blir tvunget til motorlading langt mindre en de vi seiler sammen med. Vi seilte 2000nm mellom Galapagos og Marquesas uten å starte motor (inntil Prozeon tvang oss til å gå for motor). Vi tror ikke vi tar skrittet til en dieselgenerator, men inrømmer at det hadde vært behagelig. |
meny
Seil og rigg: | |
Jibbe preventer: Del 1 (rød) er festet i bomnokken. Når ikke i bruk er denne festet langs bommen med en strikk. I enden er det et ”snap sjakkel”. Del 2 (grønn) går fra dette sjakkelet via en blokk i baugen til en vinsj på den andre (BB) siden. Når man jibber trekkes bommen inn, sjakkelet løses ut og festes til den andre enden av ”baug linen”. SB del av bauglinen festes i vinsj på SB side. Alt kan gjøres uten å forlate cockpit.
Generelt: Vi har byttet stående rigg på St. Maarten. Vaier er utsatt for utmatting, og om riggen er rundt 10 år gammel er det en god ide å skifte selv om den nok kunne holdt noen år til. Undertegnede synes norske seilere har et for avslappet forhold til dette. Stående rigg er ikke fullt så kostbar som de fleste tror. På New Zealand har vi også montert et kutterstag. En lærdom fra Nigel Cox i Solent Rigging er at riggen må kontrolleres regelmessig. Alt for mange rigger går overbord pga en "split pin" hvor bena ikke er bøid tilstrekkelig ut. Det er større krefter både på riggbolter med tilhørende splinter enn folk flest er klar over. Undertegnede var temmelig brydd over de "småtingene" Nigel Cox fant som i værste fall kunne blitt fatalt. Dette til tross for at jeg inspiserer riggen relativt ofte. |
Experiences with our sails after seven years, summer 2012: Rullestorseilet: Selden rulllesystem og Elvstrøm storseil med stående spiler:
Furlex rullegenua: Det har ikke vært problemer med systemet - sørg for korrekt smøring. Vi har som nevnt under hatt et par tilfeller av at sjaklene mellom fall og rullebeslag, og mellom beslag og seil har røket. Dette er de originale sjaklene. Personlig tror jeg det er bedre å benytte seisinger som er enkle å inspisere (vi er i mastetoppen før alle lengre havstrekk). Våre erfaringer med Genoa'ene har vært mer blandet. Det synes å være overraskende vanskelig å lage et virkelig godt cruising seil. Fra Norge, ett litt for lett seil fra North. Bra en stund, men det var meget slitt da vi kom til New Zealand. Seilet var også litt for lavt skåret. Å ha god sikt under seilet i le her helt avgjørende under langturseiling. Problemene var vel strengt tatt ikke Norths skyld. Vi kjøpte et Doyle seil på New Zealand. Representanten for Doyle i Whangarei er forøvrig svensk og heter Pelle Petterson (ikke i slekt så vidt jeg vet). Han gav oss et meget godt seil i god cruising duk. Det var ikke laminat, og duken var ikke av de tyngste. Seilet holdt fra New Zealand til via Australia til Alaska via svært mye av det fjerne østen, men da var det svært slitt. Det er et ok resultat, og seilet var meget effektivt til tross for at det var ganske høyt skåret. I Alaska kjøpte jeg et nytt seil fra Elvstrøm med samme duk som storseilet og like høyt skåret som det foregående Doyle seilet. Duken har generelt holdt bra, men det er betydelige problemer med seilet. Uten rev fungerer det bra, men det er umulig å få riktig stramming i akterliket nå seilet er rullet. Årsaken var ganske klar. Elvstøm hadde lagt inn alt for lite skum i forliket, men prøv å fikse det mellom Dutch Harbour og Vancouver. Elvstrøm sendte både skum og materiale for å rette feilen, men vi var tvunget til å passere et utfordende område med et seil som ikke lot seg seile klosshalt i mer en frisk bris. Da vibrerte akterliket meget kraftig, uansett sjøtepunkt og stramming av lisse. Jeg skal ikke gjenta hva jeg har tenkt og kanskje også sagt i frustrasjon.
Vi har nå, i 2008, testet det meste: Rullestorseilet med vertikale spiler virker meget bra og står svært pent. Seil på rull betyr i praksis at vi i litt mindre grad rever hver kveld noe som er svært vanlig på båter med mann og kone mannskap. Om seilet noen sinne skulle kile seg skal vi si fra. Rullestorseilet var på båten da vi kjøpte den og hadde ikke vært vårt valg. Rulle genakeren er et "vakkert" seil, men rullesystemet har fungert dårlig. Torsjonsstivheten i forliket er utilstrekkelig slik at man ender opp med en uinrullet "ballong" mot toppen, særlig om det blåser litt mye. Det har gitt noen basketak når det skulle ned. Husk at dette seilet må tas ned fra en posisjon forenom forstaget. Vi har også seilt rullegenakeren i kombinasjon med genoaen spridd i lo. Det gir neste 150kvm forseil og er bra når passaten er svak. Furlex rullestaget (forstag) fikk en full gjennomgang av With Marine før vi dro fra Norge og har fungert bra også med doble forseil. Vi har bare hatt ett lite problem: Sjakkelet mellom øvre beslag og seilet røk plutselig rett av pga materialtretthet. Vi har hørt at dette har skjedd for mange Furlex eiere, og ved et brudd mellom seil og beslag hjelper det ikke med et ekstra fall som vi har. Beslaget blir hengende og for oss betød det en tur til topps i rotete sjø. Seilet gled forøvrig rett til sjøs i natten uten at det medførte større skade enn at det ble farget blått av bunnstoff. Vi har "tørrtestet" stormfokken". Denne settes med en spesiell mansjett rundt innrullet genoa'en. Kvaliteten synes meget bra og å sette den var problemfritt. Kan man få ned genoa’en virker fortsatt løsningen like bra direkte på staget. Vi har i utgangspunktet ønsket å slippe kutterstag. For det meste er de i veien også om de er beslått på masten. Vi ønsker enkelhet og å slippe lensetakler. Vi har imidlertid nå bitt i det sure eplet og anskaffet et. Det er festet tilstrekkelig høyt til at vi slipper lensetakler. Et kutterstag gir ekstra sikkerhet, og det gir også bedre balanse om vi ønsker å legge bi i sterk vind.. Vedr. "jibb preventer": Vi har et enkelt opplegg som fungerer meget bra. Det er nesten uunngåelig med ufrivillige jibber når man seiler lens noen uker i rotete sjø. Stort sett har vi bare styrt båten tilbake på kurs når dette har skjedd. Problemfritt. Slik vi har satt opp preventeren kan vi jibbe også preventeren uten å forlate cockpit. Vi er litt skeptisk til innretninger som selv jibber storseilet kontrollert delvis pga av disse er plassert langt inn på bommen noen som vil gi svært store krefter. |
meny
Komfort: | |
|
Webastoen brukte vi jevnt og trutti Europa og på New Zealand. Vi har bl.a. to PC'er ombord og ønsker generelt tørr båt. Webastoen skal kjøres en gang pr. mnd. - en utfordring i tropene. Watermakeren produserer vann som den skal, og på dager det blåser litt sørger vindgeneratoren for tilstrekkelig strømforsyning. Skulle vi valgt på nytt ville vi nok ønsket en 30l variant. Vi anser vanligvis ikke Watermaker for noen nødvendighet, selv om det er hyggelig alltid å kunne lage godt drikkevann. I Indonesia, hvor det vært vanskelig å få tak i godt drikkevann, har vi vært særlig glad for watermakeren. LCD TV ble "decommissioned" av prinsippielle grunner. Sist hadde vi ikke TV og savnet den ikke. DVD kan vi i den grad vi ønsker det se på en PC. Vår sønn tok seg gladelig av TV'en. Toaletter synes ofte å gi problemer, men disse kan reduseres vesentlig, også om man lar papiret gå den vanlige veien. Nigel Calder beskriver hvordan i sin bok, men det viktigste er nok en dose matolje relativt ofte og en dose eddik en gang pr. mnd. Det siste fjerner avleiringer. Det er også viktig å pumpe nok vann (25 pump). Vi har nå benyttet toalettet i mer enn 3 år uten problemer og uten alvorlig vedlikehold. Kjøleskapet virker ok etter at kompressor og "black box" ble bytett ut i Portugal. Dette er i praksis den største strømforbrukeren. Installasjonen synes å være relativt dårlig sett i forhold til båten forøvrig. Et raskt blikk på amerikanske og australske båter forteller om en helt annen standard inklusive på isolasjon. Det siste har vi forbedret i Australia. Fryseboksen er en relativt enkel sak som vi selv har satt inn. Den er skjelden i bruk, men fungerer også som reserve til kjøleskapet. |
meny
Skrog og gjennomføringer: | |
|
Selv om båten er svært solid jobber vi med sikring dersom vi skulle få et hull i baugen. |
meny
Anker og fortøyning: | |
|
Valget er utrolig viktig for nattesøvnen når man ofte ligger på svai, til dels med ganske mye vind fra vekslende retning. Denne skipperen sover desidert best med Bruce ankeret. Erfaringen er at det setter vesentlig raskere enn CQR. En del tester har ikke gitt "Bruce" beste karakter, men i disse tilfellene har det uten unntak dreid seg om etterligningene. Vi bruket Bruce på forrige langtur og det sviktet / "dragget" ikke en eneste gang. Så langt på denne turen har vi samme gode erfaring. Når det er sagt er det fint å ha en CQR som nr. 2. Vi har 20 meter kjetting og 50 meter blyline for nr. 2 ankeret. Spade ankeret er fantastisk effektivt tiltross for liten vekt. Det koster mye, men er verd det. Det blir nå mye benyttet som nr. 2 anker. Det er lett å håndtere, det kan demonteres og tar derfor liten plass. |
meny
Jolle og motor: | |
|
Vi har valgt en RIB selv om de er litt mindre praktiske å stue. De er tørrere og tåler mer. Vår er pt den letteste og minste vi fant. Fordi det er aluminium i bunn tåler den en støyt. Hypalon er nesten nødvendig i tropene. AB har rykte for å være blandt de beste (Caribe har muligens et enda bedre rykte, men veier en del mer). Jolla planer greit med to voksne ombord. Dette er takket være Doel-Fin som er en slags vinger montert på motoren over propellen. Virkningen var oppsiktsvekkende og man sparer også bensin. |